Fisk tas i land med håv sier mange. Vi mener den beste formen for fiske foregår i relativt øde fjellområder av Norges land. Da må man også gå et stykke og gjerne med tung sekk. I den sekken er det selvsagt ikke plass til noen håv. I tillegg er det mer fornøyelig å lande fisk med hendene.

Det avgjørende øyeblikket.

Når det hugger er det viktig å ha fingrene fast om sveiven på snella og gjøre et lite motrykk. Dermed vil krokene feste seg i fiskekjeften og gi en sikker landing. Ofte glipper taket om sveiven i forskrekkelsen over hugget. Da skyldes det alltid at du var ukonsentrert og heller tenkte på alt godteriet på butikken nede i bygda eller om fisken egentlig har hals. Disse universielle spørsmålene kan være viktige nok de - men bra for mothugget er de definitivt ikke. Dermed uteblir kanskje middagen for denne gangen. Så husk å hold godt rundt sveiva! 

Under innsveivingen er det om å gjøre å holde fisken under vann og over bunnen med sine steiner og gjemmesteder. Snøret bør være stramt med brems og stang som etter planen skal gjøre fiskens brå rykninger til elastiske og myke bevegelser i snøret. Bruker du enkelte stive snører som Fireline så får du ikke disse myke bevegelsene. Bytt derfor ut ca. 2 stanglengder av den ytterste tråden med vanlig nylon så er det problemet løst. Akkurat samme erfaring hadde også en produktutvikler/tester i Sølvkroken gjort seg - og å bevare de stramme men myke bevegelsene under landing er ekstremt viktig. Selv om fjellfisk som går i været er et syn for guder, er det nettopp ved slike utras fisken kan få slakke på snøret og slite seg løs.

For små- og mellomstor fisk (alt under 600 gram) kan man tillate seg å bare slenge fisken på land i en elegant bevegelse. Slit den litt ut før den dras mot land og vippes videre opp på bredden i ett og samme drag. For treningen og spenningens skyld kan man selvsagt gjøre det på andre måter, men det blir jo egentlig bare fiksfakseri.

Større fisk er derimot verre, men desto mer spennende. Man har egentlig 2 valg. Enten å finne en slags sandstrandlignende bredde uten kant der man kan dra fisken rett på land, eller det andre alternativet å ta fisken med et grep over nakken/gjellene. For begge alterativene kan det innebære å måtte gå litt på langs av bredden for å finne et egnet sted. Og man må alltid ha slitt ut fisken før det avgjørende øyeblikket. Har fisken krefter igjen kan du være sikker på at den finner det for godt å ta et siste utras på ditt mest sårbare tidspunkt. Ved sandstrand alternativet kan det være en god ide at en turkompis står litt uti vannet og demmer opp om fisken skulle slippe og gjøre vendereis.  Ved nakkeløsningen er det viktig at hånden nærmer seg fisken litt bakfra og i rolige bevegelser.

Dermed skulle vel både maten og opplevelsen av å lande fisken med naturmetoden være reddet så god tur!