Marfloen er et lite krepsdyr som lever i ferskvann og er viktig som næring for fisk. Særlig gjelder dette ørret og røye. Den bidrar sammen med andre krepsdyr til å gi den delikate rødfargen på fiskekjøttet. Marfloen har dessuten en stor betydning som indikator for vannkvalitet fordi den er meget ømfintlig overfor flere miljøfaktorer og forsvinner på et tidlig stadium i en forurensningsprosess.
Marfloen gir den delikate rødfargen på fjellfiskens kjøtt.
Marflo (Gammarus lacustris) hører til krepsdyrordenen Amphipoda. Denne arten lever i ferskvann over store deler av den nordlige halvkule. Den finnes stort sett over hele Norge bortsett fra området Østfold/Solør, på Sørlandet med tilstøtende områder av Telemark og i Lofoten.
Den oppnår en størrelse på 1 til 2 cm, er flattrykket fra sidene og varierer i farge fra gråbrun til brungrønn, se bilde 1.
Denne arten går også under navnene matflo, grunnåte og nettskjær.
Slektninger
Ingen andre ferskvannsarter av slekten Gammarus er funnet i Norge. Derimot forekommer en i Sverige som lever helt opp til norskegrensen, Gammarus pulex.
Andre former for amfipoder finnes her i landet som har et utseende til forveksling likt marfloens. Disse består av fire ferskvannsarter som går under fellesbegrepet istidskreps samt to brakkvannsarter i samme slekt som marfloen, kystmarflo (Gammarus duebeni) og elveosmarflo Gammarus zaddachi). Brakkvannsartene tåler ferskvann over kortere perioder og besøker innsjøer og elver ved norskekysten.
Habitat (levested)
Marfloen oppholder seg langs bunnen i innsjøer og tilhører derfor en gruppe organismer som kalles bunndyr. Den lever i innsjøens plantebelte og finnes i størst tetthet i de øvre 6 meterne i strandsonen. Den kan også gå dypere dersom forholdene ligger til rette for det og har blitt funnet helt ned på 20 m.
Denne arten foretrekker lokaliteter med stilleflytende vann og en bunn bestående av sand og stein.